Det startet ikke som et prosjekt. Det startet med frustrasjon.
Jeg var lei av systemer som ikke ga mening. Lei av å måtte godta standarder som ikke var mine. Altfor ofte kjente jeg på at teknologien jeg brukte eide meg – og ikke motsatt. Og på et tidspunkt tenkte jeg: Hva om jeg bygger et operativsystem selv? Ikke fra bunnen av, med nuller og ettall, men fra idéen om at det faktisk kan tilpasses meg – fullt og helt.
Enter: GNU Guix.
Et OS som speiler deg
Guix er ikke bare en Linux-distribusjon. Det er et verktøy for å uttrykke hvordan du vil at systemet ditt skal være, og så la maskinen sette det sammen for deg. Deklarativt. Forutsigbart. Reversibelt.
Det er som versjonskontroll, men for hele systemet ditt. Det er som å ha et Git-repo – ikke bare for koden din, men for hvordan du lever, jobber og tenker.
Plutselig handler ikke operativsystemet bare om maskinen. Det handler om deg. Og hvor mye det betyr å faktisk eie verktøyene du bruker hver dag.
Leksjonene kom ikke bare i koden
Underveis lærte jeg hvordan man skriver moduler, setter opp pakker, bygger systemavbildninger og integrerer tjenester på måter jeg ikke ante var mulig. Men det stoppet ikke der.
Jeg lærte også:
– At egenkontroll kan gi ro.
– At når du bygger noe som speiler deg selv, ser du også tydeligere hvem du er.
– At stabilitet ikke handler om å fryse alt – men å kunne gå tilbake, trygt og enkelt.
– At teknologisk frihet og personlig frihet ofte henger tettere sammen enn vi tror.
Guix lærte meg mer enn systemadministrasjon. Det lærte meg noe om mental helse, mestring og det å ta eierskap over hverdagen. Å vite at jeg kan rulle tilbake hele systemet mitt til en tidligere versjon – med én kommando – gir en trygghet som strekker seg utover terminalen.
Er det for alle? Nei. Er det for noen? Definitivt.
De fleste trenger ikke å bygge sitt eget OS. Men flere kunne hatt godt av å kjenne på den følelsen: Dette er mitt. Jeg forstår det. Jeg kan endre det. Jeg kan angre.
Du trenger ikke være utvikler. Du trenger bare en nysgjerrighet på hvordan ting henger sammen – og en trang til å eie mer av verktøyene du omgir deg med.
For noen er det kanskje bare et OS. For meg ble det en måte å ta tilbake kontrollen på.
→ Hvorfor jeg ikke lenger leser Hacker News etter kl. 20
→Hvordan lys påvirker søvn og konsentrasjon hos teknologer
→Dyp konsentrasjon og rytme – en utviklers beste verktøy
