Blogg

Av: Redaksjonen | gexp.no

Fokus er ikke flaks

Vi liker å tro at vi kan jobbe når som helst. At produktivitet handler om viljestyrke, en solid to-do-liste eller en stor kopp kaffe. Men spør du de beste utviklerne – de som leverer jevnt og solid over tid – vil du høre noe annet. Fokus er ikke flaks, og det er heller ikke bare disiplin. Det handler om rytme.

Det å komme i dyp flyt, den berømte «sonen», er ikke noe som skjer tilfeldig. Det skjer når forholdene ligger til rette – og da gjerne flere dager på rad. Det handler ikke bare om verktøy, IDE-er, tastaturoppsett eller muskelminne. Det handler om hvordan du bygger dagen din. Hva du lar slippe inn. Hva du lar være.

Du er ikke en maskin

Maskiner er bygd for kontinuerlig drift. Det er ikke vi. Likevel lever mange kun etter én rytme: klokken. Morgenmøter. Stand-ups. Lunsj kl. 11.30. Så tre timer med «produktivitet», med Slack og e-poster og småprat som konstant distraksjon. Det er ikke rart det føles som at dyp jobbing bare skjer tilfeldig.

Menneskehjerner fungerer i ultradiane rytmer – naturlige sykluser på omtrent 90 minutter, etterfulgt av en fase hvor vi er mer slitne, og trenger hvile. Ignorerer vi disse, risikerer vi det motsatte av produktivitet: vi blir urolige, vi multitasker mer, vi dobbeltsjekker meldinger, og vi mister tråden i det vi egentlig prøver å løse.

De gangene vi respekterer denne rytmen – og jobber med den i stedet for mot den – skjer noe annet. Vi kommer inn i det Cal Newport kaller «deep work». Ikke bare fordi vi vil, men fordi vi tilrettelegger for det. Rytmen bygger en ramme rundt arbeidet – og lar oss være kreative og fokusert i lange strekk.

Hvordan finne din rytme

For meg tok det tid å skjønne at det ikke handlet om å “få en god dag” nå og da – men om å legge opp dagen for å bygge flyt som en vane. Det handlet ikke om perfeksjon, men om repetisjon. Her er noen grep som faktisk har fungert for meg:

• Jeg starter dagen uten skjerm. Det betyr ingen telefon, ingen e-post, ingen Slack før jeg har fått tid til å våkne i mitt eget tempo. Kanskje skrive for hånd, eller bare stirre ut vinduet med kaffen.

• Jeg jobber i 90-minutters økter. I disse øktene har jeg ett mål. Én funksjon. Én sak jeg vil løse. Jeg setter på støymusikk, setter telefonen på flymodus og lukker alle unødvendige vinduer.

• Jeg tar pauser uten input. Ikke YouTube. Ikke Reddit. Ikke nyheter. Jeg går en liten tur, eller legger meg fem minutter på gulvet og puster. Det høres banalt ut, men det nullstiller hodet.

• Jeg jobber til faste tider. Ikke nødvendigvis klokken 08:00 hver dag, men innenfor faste blokker. For eksempel: 09–11:30 og 14–16. Det hjelper meg å skille mellom fokus og fritid.

• Jeg sier nei til multitasking. Hvis jeg har Slack åpen, koster det meg mer enn jeg tror – selv når jeg ikke svarer. Fokus er sårbart. Selv små avbrudd tømmer batteriet.

Rytme er ro

Det beste med å finne en rytme er ikke bare at jeg får gjort mer – men at jeg føler meg mer samlet. Jeg føler meg mindre som en flipperkule og mer som et menneske. Jeg tenker klarere, sover bedre, og har mer energi igjen etter jobb.

Rytme er ikke noe du må mestre på første forsøk. Det er noe du trener opp, akkurat som du bygger styrke på treningssenteret. Litt hver dag, og plutselig er du sterkere enn du trodde.

For utviklere, og andre som lever av å tenke, skape og løse komplekse problemer, er rytme ikke luksus – det er nødvendighet. Det er ikke alltid kult å stå utenfor konstant tilgjengelighet. Men det er verdt det.

Noen ekstra tips

• Bygg deg en start- og slutt-rutine. Jeg bruker et par minutter før økta på å skrive hva jeg skal gjøre, og noen minutter etterpå på å oppsummere. Det gir en god følelse av fremdrift.

• Test forskjellige tider på dagen. Noen har sin beste rytme tidlig, andre etter lunsj. Finn ut når du tenker klarest – og verne om den tiden.

• Bruk teknologi bevisst. Jeg bruker en app som heter Freedom for å blokkere distraksjoner, og et fysisk kjøkkentimer for å holde fokusperiodene enkle og konkrete.

Til slutt

Å finne sin rytme handler ikke om å kontrollere hver time, men å kjenne seg selv. Det handler om å si nei til distraksjoner, og ja til dypere arbeid. Når vi begynner å jobbe med kroppen og hodet, ikke mot dem, åpner vi døra til noe mer enn produktivitet. Vi åpner døra til mestring, flyt – og kanskje litt mer ro.

Les også:
→ [Det jeg lærte av å bygge et operativsystem for meg selv]
→ [Hvorfor jeg ikke lenger leser Hacker News etter kl. 20]